PORTRETTINTERVJU

JEPPEKROKEN KENNEL

(fra Rottweilerposten nr 2, år 2000)

Vi takker Liv M. Ramsjø for stafettpinnen.

Vi har valgt å ta med en del bilder, da flere av disse hundene aldri har vært avbildet i R-posten tidligere. Det kan jo være artig å se noen av hundene vi skriver om!

1. Hvordan og når startet din interesse for Rottweiler?

Jeg, Rune vokste opp med Boxer i familien, og hadde hundeinteressen fra jeg var liten. Det var en arbeidskollega med en hann-Rottweiler som gjorde at jeg fikk interessen for akkurat denne rasen, -som hadde utstråling, kraft og et selvsikkert vesen. En ordentlig hund.

I Februar –88 kjøpte jeg min første Rottweiler, ute på Einerstad kennel. Da Farah Diba var valp, traff jeg Gudbrand Skiakeri jobbsammenheng, han hadde Olea Bærskvett, som også var valp. Allerede da var ambisjonene klare, vi ville bli de største på Rottweiler i Norge…….Høsten –90 traff jeg Heidi. Hun hadde ingen erfaring med hund fra før, så det var gjennom meg at hun fikk interessen. Sammen kjøpte vi Kimura's Iri-Raska Kimura's High Preformence, og Bærskvett's All-Right. Da var grunnlaget lagt, -siden har det som kjent gått slag i slag….!!

2. Fortell litt om ditt kennelnavn, og hvorfor du valgte dette?
Eiendommen vi bor på heter Jeppekroken, dermed ble det til at vi kalte kennelen nettopp Jeppekroken.

3. Hvordan trener du dine hunder? (Gjelder både generelt og for utstilling)
Her i Hurdal er det fantastisk natur med enorme skogsområder, mange vann og grusveier innover i skogen som benyttes hele året. Det blir mye tur gåing og litt sykling hvor hundene løper fritt. Om sommeren svømmer hundene mye, og dette er særlig fint for unge hunder som ikke bør ha for mye belastning på bena. (Svømming er også kjempefin trening for hunder som skal bygges opp igjen etter skader.)

Det nytter vel ikke å ha noen ”kennelhemmeligheter”, så vi får kaste oss ut i det å fortelle hvordan vi bestandig har så godt trente hunder! De hundene som stilles ut, blir trent 4-5 ganger i uka. Denne treningen foregår kun fra bil, for at den skal være effektiv. Treningen skjer på en utrafikkert vei under svært kontrollerte forhold. De løper 2-3 stk om gangen i bånd ved siden av bilen, (alle hunder er opplært til å trene på denne måten. De løper med erfarne hunder først, og bygges selvfølgelig gradvis opp.) og i oppoverbakke kun i trav, i ganske kraftige stigninger. Først ca 2 km., lett oppvarming, deretter trekker de kjetting ca 4 km. Så snur vi, tar av kjettingen, og kjører ned ca 2-3 km så de får strekke ut og løse opp. Godt trente hunder holder et tempo på 20 – 25 km/t. I trav. Nevner at Farah Diba og Joy Ride har travet i 30 km/t oppover denne veien mens de trekker kjetting. Dette kan man ikke klare om man syklet ved siden av!! Tisper som går i avl blir også trent opp igjen ved hjelp av denne metoden, det er viktig at de får tilbake muskulaturen, og får strammet opp kroppen etter hvert kull.

Denne treningen foregår sent om kvelden og om natten, slik at hundene yter mer. Hvis det er veldig varme sommernetter, blir faktisk hundene badet og avkjølt i et vann før trening. Om natten er det mer dyrelukter også, og dette gjør at hundene yter maksimalt.

I vinter har det vært lite trening fordi det har vært lite snø, og stort sett islagte veier.

Dersom hundene trenger bruksmeritter, blir de satt bort til andre som tar seg av det. Men Rune har fått interessen for IPO, så man skal ikke se bort i fra at det blir mer bruks etter hvert. Det er i alle fall veldig gøy å holde på med det!

4. Hvilke hunder har betydd mest for deg i ditt oppdrett(linjert) og hvorfor?

NUCH Kimura's Iri Raska er den som har produsert best av våre tisper så langt. Hun har 25 avkom, 36% av disse er utstillingschampioner!!(+ 2 med 2 cert) Videre er 92% av hennes avkom HD frie, 56% er AA frie. Alle disse hundene er hunder vi liker godt, både typemessig og med tanke på gemytt.

Våre to fremste tisper etter NUCH Kimura's Iri Raska er INT. N.UCH KBHV –98 Jeppekroken's Cheebas Lizzie som har 2 kull, hvorav 100% av disse er HD frie, og 93% AA frie. Dersom hun får en champion til etter seg, vil hun ha avlet 30% championer. NUCH Jeppekroken's Castilla produserer også veldig bra, over 30% championer også etter henne!! (1 med 2 cert)

Disse resultatene har kommet etter kombinasjoner med Faunus Phyton og Einerstads Femus, sønner av Hauberks Juri Vi har linjeavlet både sterkt og svakt for å få disse resultatene.

Vi har i dag 6 tisper hjemme som har NUCH Kimura's Iri Raska som stammor; Anitra, Castilla, Jessie, Juliet Just In Case, Madonna, og Nanna.

5. Kan du huske noen episoder fra ditt oppdrett som er hyggelige og verd å huske?

Tja, omtrent 902 episoder fordelt på 260 Best i rasen,177 Best i Motsatt kjønn, 50 Cacib, 180 Cert, 29 Norske Utstillingschampioner (10 av disse i 1999) og 3 Internasjonale Championer, 33 Hederspriser i oppdrett/avl, 120 gruppeplasseringer, og 5o Best in Show plasseringer!!!!

Det er også bestandig hyggelig å ha valper i huset, og å få tilbakemeldinger fra våre valpekjøpere som kontakter oss og forteller om sine opplevelser med sine hunder.

6. Har du noen morsomme episoder å fortelle?

Ja, det er klart at det blir en del artige episoder å fortelle, og vi har valgt en historie som kanskje er mer tragi-komisk: vi var på tur til Tromsø for en del år siden, med 3 hunder i en liten Volvo. Allerede et dårlig utgangspunkt for denne minneverdige turen som først ble morsom etter at vi kom hjem….. Den første delen av turen oppover gikk fint, men det ble bråstopp i Steinkjer, vi punkterte. Reservehjulet var et sommerdekk, men det var bare å bruke det man hadde, selv om snøstormen herjet oppe i fjellene. Vi kom oss opp til Narvik hvor vi fikk en ufrivillig stopp til, bilen foran kjørte på en hund. Vi måtte hjelpe til, og gikk fra dør til dør med den skadde hunden. Etter å ha funnet eieren og sendt de til veterinær, fortsatte turen til vi endelig var fremme i Tromsø. 36 timer brukte vi. Vi rakk å sove 2 timer før vi begynte forberedelsene for dagen, og vi var så vidt kommet oss ut av bilen før vi hørte fortvilede skrik om noen kunne førstehjelp. Jo da, Heidi kunne, og ilte til. En mann hadde segnet om med hjertestans,  og med hjelp av hjertekompresjon og en annen jente som tok munn mot munn metoden, fikk han pulsen tilbake. Innen sykebilen kom ble pulsen borte igjen, og de kjørte av gårde mens de ga elektrosjokk. Vi vet ikke hvordan det gikk med han… Resten av helgen i Tromsø gikk ganske greit, bortsett fra at tispene våre hadde en skikkelig slåsskamp på hotellet. Det gikk greit med de, men nå hadde vi et nytt problem: tispene gikk ikke sammen lenger! Det resulterte i at vi kjørte hjemover med en tispe i forsetet, en hanne + meg i baksetet, og etter å ha fjernet hattehylla, satte vi den siste tispa bakerst. Litt av et syn!! Turen hjem var litt lettere, vi hadde bare en ufrivillig stopp, denne varte i 6 timer. Det var storm på Saltfjellet. Men det var ennå langt hjem, og det var godt å sove litt. I Østerdalen klarte bilen foran oss nok en gang å kjøre på et dyr, denne gangen en elg. Heldigvis ordnet føreren alt selv, og vi kunne fortsette helt hjem uten flere episoder. Først vel hjemme orket vi å glede oss over at vi hadde gjort det bra på utstillingen….

7. Hva ønsker du med ditt oppdrett?

Vi ønsker selvfølgelig å avle frem de beste Rottweilerene, uansett bruk.

Å oppdrette hunder som vi og våre valpekjøpere kan være fornøyd med, enten de vil ha en brukshund, en som hevder seg i utstillingsringen, eller rett og slett en turkamerat.

8. Hvordan ser din drømme-Rottweiler ut?

Vi velger å sette inn noen bilder og et skriv om Amboss. Det er vel ingen tvil om at denne hundens mentalitet, utseende, bruksresultater og evne til å produsere avkom er så godt som fullkomment?

9. Kan du nevne noen Rottweiler  fra eget oppdrett som er din favoritt?

Hvis vi må plukke ut en favoritt blant alle våre hunder, må det bli Jeppekroken's Ca Stilla Hun er en nydelig tispe, kraftfull samtidig som at hun er elegant. Hun er kort og kompakt med sterk rygg, gode bevegelser, godt utviklet frembryst, og hun har dessuten et veldig kraftfullt hode med et herlig utrykk.

I tillegg har hun gitt veldig bra i avl, hun er mor til NUCH Jeppekroken's Joy Ride, NUCH Jeppekroken's Jessie, NUCH Jeppekrokens Juliet Just in Case, NUCH Jeppekrokens Jassamine Jumps for Joy, NUCH Jeppekrokens Nick no Fair, og  Jeppekrokens Nanna.

10. Utenom ditt eget oppdrett, hvilke Rottweilere vil du nevne?

Det er flere son er verdt å nevne, NUCH Kimura's Iri Raska kommer vi ikke utenom her heller. En nydelig tispe med herlig gemytt, og som tidligere nevnt er vår stammor. Hauberks Juri må nevnes på grunn av sine gode avlsresultater. En av Nordens fremste avlshanner etter vår mening. En av hans sønner, Faunus Phyton, var en meget god hund, som hadde et meget godt hode, og var kraftig og kompakt. Han er for øvrig far til c-kullet vårt. Vi kommer heller ikke utenom Int. N.uch Einerstads Fara Diba, og NUCH Kimuras High Preformence, to hunder vi var så heldige å eie selv.Int. N.uch Einerstads Fara Diba, var helt spesiell, en komplett tispe av høyeste kvalitet, med særdeles god front og helt fantastiske bevegelser. Hun tok 62 Best i Rasen, og ble Norges mestvinnende Rottweiler-tispe gjennom alle tider!! NUCH Kimuras High Preformence var en veldig kraftfull og kompakt hund (også kalt 4-hjulstrekker`n) med et herlig selvsikkert gemytt og enorm utstråling.

Videre nevner vi Tyson van het Polderbos, en unik hund i brukssammenheng. Han er Belgisk mester (av alle raser) i IPO, og vant også det Belgiske uttaket til VM i IPO. Høyeste oppnådde poengsum er utrolige 293,5 poeng!! Tyson er også meget bra ekstriørmessig, og for øvrig far til vår import, -Xato van het Polderbos. Han har definitivt arvet sin fars bruksegenskaper, og det ser ut til at han blir bedre eksteriørmessig. Xato blir presentert i sin helhet i en senere R-post. Ringo van de Bollobossen er en annen ”Belgier” som også er svært bra i bruk og i utstillingsringen. Han har et veldig bra gemytt, og han gir bra avkom. Vår andre import, That old Black Magic, er Irlands mestvinnende Rottweiler i –96 og –97. Han er korrekt i alle sine detaljer. Gemyttmessig er han som Rottweileren skal være, ikke noe stress og mas, ikke redd for noe som helst, selvsikker og rolig. Alltid til å stole på. Amboss vom Konigssiek har dere allerede sett bilder av, en komplett og fantastisk hund på alle måter. Amboss er for øvrig bestefar til J-kullet vårt! Andre hunder som bør nevnes fordi de har produsert mye bra avkom, er Matcho v. Burgthann, Doc v.d. Teufelsbruce, Dingo v.d. Schwaiger wappen, Benno v.d. Schwarzen Heide, Chris og Irk v. Obergrom bacher schloss.  Dette er også hunder som er ekstreiørmessig veldig gode.  En kennel i Tyskland, Fusse der Eifel, har 6 Klubsiegervinnere fra to forskjellige kull; Ingo, Iwan, Ilco, Astor, Axel, og Andra. Dette er veldig bra, også med tanke på at flere av disse har produsert bra avkom. Falco v.d.Teufelbrucke er en kraftfull og elegant hund med gode bevegelser, og en annen hund med gode bevegelser er Furst v. Wolfert Turm som i tillegg  har det flotteste Rottweilerhodet man kan tenke seg! Othello v.h. Neubrand er for å si det kort og greit en helt fantastisk hund med enestående bevegelser. Til slutt nevner vi en flott tispe; Aika v.  D. Mandelburg, som dessuten har vunnet klubsieger i Tyskland 2 ganger.

Det var en del av de vi kunne tenke oss å nevne,…..i farten!!

11. Har du hatt noe forbilde for ditt oppdrett?

Ja, vi har da hatt det!

Helt i begynnelsen av vår utstillingskarriere da vi reiste rundt med Farah Diba, var det spesielt en kennel vi la merke til. De gjorde det bestandig bra på utstillinger, hadde flotte hunder og et stort nettverk av valpekjøpere og folk rundt seg hele tiden. Det er Grethe og Terje Lindstrøm på Kimura kennel vi sikter til, de hadde de hundene vi likte best. Det var også der vi kjøpte våre to neste hunder, noe vi ikke har angret på.

Faunus kennel v/Gun Bergkvist i Sverige hadde vi også stor respekt for. Hun hadde også mange utrolig flotte hunder. Dessuten har Gun alltid vært hyggelig og kommet med gode råd når vi har spurt, til tross for at vi egentlig ikke kjenner henne så godt. Kjempefint gjort!!!

12. Hvordan synes du Rottweileren av i dag er?

Vi synes det var gjennomgående bedre Rottweilere på slutten av 80-tallet, og begynnelsen av 90-tallet, og flere som gjorde det bra. (Nevner Zarstøs Bunny, Kimuras High Preformence, Kimuras Akita, Kimuras Fam, Valheims Ikaros Flatbakkens Herman quistberg, Kimuras Iri Raska, Flatbakkens Olea Bærskvett,  Valheims Irmelin, Stilichos Master General Seraf, Einerstads Farah Diba, Arita av Famax, Flatbakkens Tobias, m,fl.)

Nå i dag virker det som om hundene skal være mest mulig aktive, mange er faktisk overtilgjengelige, og nærmest overfaller fremmede folk av glede. Men, med tanke på resten av Europa der forbud mot Rottweiler er på trappene i flere land fordi Rottweileren anses å være en farlig rase, er det kanskje likevel en fordel at vi tar vare på denne tilgjengeligheten og gleden i hunden vår. Dette kommer sikkert til å bli mye diskutert i fremtiden.

Når man ser på helheten på hunden, er det om å gjøre at den skal være så ”stilig” å se på. Den er ”elegant”, ofte med helt feil overlinje. (En overlinje skal være rett, fra skulder til krysset, og krysset skal være lett fallende.) Mange har for mye bakbensvinkler. Det ser kanskje flott og elegant ut, men Rottweileren skal være kraftig og kompakt, dessuten edel, og det er en viss forskjell!

Ellers er det mange dårlige fronter, tenker spesielt på knappe vinkler foran, for kort overarm, og manglende frambryst. Hodene har ofte dårlig stopp, og er for dårlig utfylt under øynene. De mangler munnpigment, og det er helt vanlig med gjennomslag på bakbeina. Litt varmere tanfarger og lenger pels med mer underull, kunne man også satt pris på.

Dette ble kanskje mye negativt, og vi tar selvfølgelig selvkritikk også, men vi ser lyst på fremtiden. Det har tross alt vært et generasjonsskite på oppdrettersiden!

13. Har du gjort deg opp en mening om hvordan vi kan avle opp en sunnest mulig rase? (Tenker her spesielt på HD/AA og mentalitet)

Det er vel bare en måte å gjøre det på, å avle på fri tisper som kommer fra kull hvor HD og AA ligger under gjennomsnittet for rasen. Det er viktig å røntge hele kull! Når man velger avlsdyr må man sjekke kullsøsken –og eventuelt hva de har produsert tidligere, foreldredyr og foreldres kullsøsken, osv.

Å mentalteste hele kull er en riktig vei å gå for å bevare/forbedre mentaliteten også.  Dette er det dessverre ikke mulig å gjennomføre for alle i Norge i dag. Etter hvert som dette materialet av testprotokoller blir større, kan man sjekke foreldredyr, kullsøsken, osv., bruke resultater opp mot hva du ønsker å bevare/tilføre i dine linjer. Dette vet vi alle, og det vil bli enda viktigere i fremtiden for å bevare vår kjære rase.

14. Er det hunder fra ditt oppdrett som har utmerket seg på noen måte, og eventuelt hvordan?

Vi trekker spesielt frem C-kullet vårt, hvor flere har utmerket seg. NUCH Jeppekrokens Citichen Chon har utallige BIR, og flere BIG og BIS-plasseringer. Jeppekroken's Cheebas Lizzie er både Norsk og Int. Utstillingschampion, og København vinner –98. Sønnen hennes, Jeppekroken's  Ozzy, er NUCH, og fikk tittelen København vinner –99. Jeppekroken's Cheebas Lizzie produserer veldig bra avkom, ekstriørmessig, og med tanke på HD og AA, og øyer. NUCH Jeppekrokens Castilla er for oss den ultimate Rottweiler, og hennes sønn NUCH Jeppekrokens Joy Ride vant spesialutstillinger allerede som unghund, dessuten oppnådde han ”SG” på Klubsieger i Tyskland.

NUCH Jeppekrokens Dustin var den første norske Rottweiler som vant en internasjonal utstilling i Danmark etter at grensene åpnet, og han har også mange BIR, BIG, og BIS-plasseringer her hjemme. NUCH Jeppekrokens Abu Mashar tok 13 Cert, NUCH Jeppekrokens Anitra tok 12 Cert, Jeppekroken's East o`the Sun er NUCH og INT, utstillingschampion, og har flere BIR og BIM. Hirvia  Painajanen tok Cacib og ble BIM på internasjonal utstilling i Spania, som eneste Rottweiler med lang hale blant 100 andre tisper!! Hun har for øvrig 4.btk som sitt dårligste resultat i Spania. Til slutt nevner vi Jeppekroken's Teska, som 5 mnd. gammel fikk tittelen Nordisk vinner valp –99, hun ble BIR av 85 valper i Sverige.

Dere som ikke er nevnt, er ikke glemt! Uten dere som står på med hundene deres, hadde ikke dette vært mulig. Derfor benytter vi anledningen til å takke dere alle!!!!

15. Hva synes du om at det stilles krav til avlsdyrene slik at de må ha bestått Funksjonsanalyse for å kunne bli avlet på? Hvorfor/hvorfor ikke?

Bare for noen få år siden testet vi ikke hundene våre mentalt i det hele tatt. Så kom karaktertesten som vi hadde i noen år, for så å bli erstattet med funksjonsanalyse som vi nå har hatt i en periode. Resultatene for de gjennomførte funksjonsanalysetestene vi fikk presentert på avlseminaret dagen før årets Generalforsamling, var ikke så dårlig som vi fryktet da vi innførte funksjonsanalysen. Men, den kan og må bli bedre på noen områder. Disse resultatene er resultater av hundene våre slik de var/er mentalt i fra tidligere generasjoner.

I dag må man ha godkjent funksjonsanalyse for å avle på en hund, men hva slags resultater de hundene har betyr ingen ting, bare de er godkjent. Da får du et godkjent kull hvis de andre kravene oppfylles. Vi tror mange av disse kombinasjonene kan være uheldige. Resultatet av testene kan være svake på mange av de samme punkter. Man kan risikere å parre to hunder som har de samme svake punkter, men bestått test begge to. Vi mener at man kan få bedre resultater på en kombinasjon om man har en hund som har ”ikke bestått”, (man vet svakheten) og parre den med en med bra test, og spesielt bra der ens egen hund var svak.

Vi tror vi forhastet oss da vi vedtok at resultatet for godkjent hund i avl skulle være bestått funksjonsanalyse. Det viktigste er å kartlegge først, se om det er problemer på rasen. Da kan man eventuelt iverksette tiltak senere, hvis det er behov.

Våre fremste eksperter på avl i Norge sier vi skal være forsiktige med for mange krav til avlsdyrene våre. Vi får for liten gen-pol, og dette øker risikoen for andre sykdommer/lidelser en de vi har, og omfanget på de eksisterende kan bli større. Tenker her på korsbåndskader, kreft, epilepsi, m.m, ikke minst ekstriør. Dette siste er viktig, ikke bare for å ha en pen hund, men for å ha en funksjonell hund. Vi må tenke på helheten, ikke avle blindt på enkelte ting som opptar oss. Det er viktig å ha så mange avlsdyr som mulig.

16. I Sverige må de bl.a. ha opprykk tilsvarende kl B bruks, evt. Lydighetsresultater eller lignende for å bli utstillingschampion. Burde det være ”vanskeligere” å få frem en utstillingschampion i Norge også? Hvorfor/hvorfor ikke?

I Sverige kreves det utallige timer med bruks/lydighetstrening for å bli utstillingschampion, og erfaringsmessig ser man at på de store utstillingene er det bare få hunder som konkurrerer om certet, - altså hunder med eiere som er interessert i bruks, eller eiere som kan sende bort hunden sin for å få den bruksmeritert.

I og med at det blir færre hunder til å konkurrere om certet, og kanskje mange av de beste hundene eksteriørt ikke deltar i konkurransen, er vår påstand at championkvaliteten vil synke. Dessuten synes vi ikke bruks/lydighet har noe med eksteriør å gjøre. På en utstilling beskriver man hundene ekstriørt, - og premierer deretter.

17. Hva er dine ambisjoner og ønsker for fremtiden?

Vi ønsker å fortsette å holde en god bredde i vårt oppdrett, hele tiden avle frem nye hunder som gjør det bra.

På sikt blir vi kanskje mer å finne i bruks - miljø.

Et annet ønske er å vinne Bamsestatuetten på hjemmebane, og å vinne Klubsieger i Tyskland. Det siste er vel mer en drøm….!

18. Hvem vil du utfordre til neste portrettintervju?

Vi ønsker å sende stafettpinnen videre til Jon og Signhild Svendsen på Kedi`s kennel. De har mange års erfaring med Rottweileren, så det kan bli spennende å få deres meninger!

Vennlig hilsen

Rune Aaneby

JEPPEKROKEN KENNEL